Guds parfyme?

Var på parfymejakt her en dag. Fikk psykisk og praktisk støtte av ei venninne. Føler meg nemlig ikke helt trygg på dette med søte og friske, tunge og lette, krydrete og blomstrete dufter. Mistenker dessuten luktesansen min for å ikke er av den kraftigste. Tror jeg "sniffet" mer enn jeg luktet. Og med jevne mellomrom stakk jeg nesa ned i en boks med kaffebønner som var satt i parfymeriet som et hjelpemiddel til å nøytralisere luktesansen. Etter å ha hendene fulle av disse små papirlappene, gikk jeg over til å prøve noen utvalgte parfymer på hånda. Min duft og parfymens duft må jo finne "kjemien". Resultat: Fikk kjøpt en god parfyme på flaske - og fikk med en stinkende hånd på kjøpet (av en parfyme som verken behaget meg eller andre)!

I Bibelen står det også om duft. Jeg leser i Mosebøkene for tida, og der går denne frasen ofte igjen: "en duft som behager Herren".

Vi kan også i dag bringe gode dufter til Herren. For eksempel ved vår tilbedelse gjennom ord og handling. I Joh.12 fortelles det om da Maria kom "med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften." Jesus satte pris på denne kostbare duften. Paulus hadde mottatt en gave fra Filipperne, og skrev: "Det var som en duft av et offer som Gud gjerne tar imot, og som er til hans behag." (Fil.4.18b)

Det er ikke godt når noen stinker parfyme. Men det er godt med den passelige duften, den gode angen av parfyme som er merkbar, men ikke påtrengende. Gud ønsker at vi "sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert et sted." (2.Kor.14a)

Vi kan dufte godt både for Gud og for mennesker. "For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt" (2. Kor. 2.14b).

Ingenting er godt nok!

I dag kom denne setningen inn i mitt hode: ”Jeg er ingenting”. Følelser av å ikke være ”god nok”. Hva er egentlig godt nok, forresten?

1. Kor. 1.28 står det at ”…det som ingenting er, det utvalgte Gud seg”. Guds opptakskrav er ikke som andres opptakskrav. Jeg oppfyller kriteriet! ”Ingenting” er godt nok!

I stedet for å ”gå ned” i tragisk Titanic-stil når jeg får et hardt møte med destruktive tanker, så kan jeg tenke på at nettopp den som er "ingenting" i egne eller andres øyne er sett og valgt av Gud. Jeg ”er noe” i Guds øyne!

Folk som kan skrive!

Kom over sida "NLM ung" - og der var det masse andakter som var godt skrevet. De to første av de jeg har linket til under, er gjenfortellinger av bibelske hendelser, dvs. tenkte intervjuer. Den siste er mer en andakt-andakt. Enjoy!

- Jeg så det (Narve K. Nystøyl)
Reddet onkel Paulus (Maria Celine Kolberg)
Hva Gud ikke kan (Jarle Haugland)

Trivsels-overvekt?

Jeg har sett mange overskrifter av typen "Har du funnet trivselsvekten?" Men i statistikkboka mi, som jeg kjemper meg gjennom, oppdaget jeg akkurat et for meg hittil ukjent begrep:

"Dersom denne "trivselsovervekten" kan anses som rimelig stor, har vi altså oppnådd statistisk validitet." (s. 122)

Dette handler egentlig om en trivselsundersøkelse blant lærere i barneskolen. Men likevel... ;o)

Forstår du det du leser?

”Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» (Apg. 8.30)

Det er ikke alltid man forstår hva man leser. Jeg har jobbet med statistikkboka i det siste. Lest, skrevet notater, laget mitt eget statistikk-glosehefte, lest igjen, gjort oppgaver, vært på forelesninger, lest igjen. Det går ikke så fort framover i antall sider, men jeg kommer stadig dypere…

Det er jammen ikke alt man forstår når man leser i Bibelen heller. Men jeg synes Wayne Cordeiro gir et godt tips i boka si "The divine Mentor": Fokuser heller på de 10% du forstår enn de 90% du ikke forstår. Vær lydig mot det du forstår. Neste gang forstår du mer. Anvend sannhetene i livet ditt. Be Gud lukke opp dine øyne så du kan se de underfulle tingene i hans Ord (Salme 119.19). Det vil han gjøre.

Fil.4.4 a la Sindre:

En i husfellesskapet mitt delte denne versjonen av de kjente versene: "Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si: Gled dere i Herren alltid. Igjen vil jeg si..." (Get the point?)

Operasjonaliserte bønnesvar

I går på husfellesskapet snakket vi om det å be bønner som er så konkrete at man faktisk kan se om man får svar. Ofte ber vi generelle "velsigne-og-bevare"-bønner", og det er ikke så lett å se i hvilken grad de ulike personene er blitt mer velsignet eller bevart etter bønnen enn før...

Kanskje statistikkpensumet kan brukes til noe nyttig?
Å "operasjonalisere" tar sikte på å måle et teoretisk begrep. Man går fra det teoretiske planet (begreper) til det empiriske planet (indikatorer). Dette "oversettelsesarbeidet" kalles å operasjonalisere.

Hvordan måler vi bønnesvar?
Ikke at vi skal sette deadliner på Gud i hytt og pine og fortelle ham hvordan han skal svare. Han vet hva som er best (og når!), og det at vi ikke alltid får det svaret vi ønsker, betyr jo ikke at Gud ikke svarer. Kanskje han gir et annet svar enn vi ønsker (= JA!). Kanskje han svarer på en annen måte enn vi forventer. Men jeg tror vi med fordel kan bli mer konkrete og "spisse" i bønnene våre. Kanskje aller mest for vår egen del. Gud svarer bønn, men svært ofte får han ikke cred for det. La oss "operasjonalisere" bønnene, slik at vi har et mål som hjelper oss å legge merke til svarene - og kan gi Gud takk og ære!

Lean on who?

Å tro er å lene seg på noe(n) med hele sin tyngde.

Forklaringen kan illustreres med det å sette seg på en stol. Du dumper ikke ned på stolen med mindre du tror at stolen holder. Dersom du ikke tror dette, blir du antakelig stående (eller later som du sitter, slik man gjør på sånne sitte-på-fanget-leker når man ikke har særlig lyst til sette seg godt til rette oppå en eller annen).

Var på første swingkurs i går (Hyyl! Endelig! Kjempegøy!!!) Der går det også ut på å lene seg på den andre. Enten så lener man seg, eller så lener man seg ikke. Enten så holder dansepartneren deg, ellers så går du på trynet eller møter veggen.

Jeg trenger en å lene meg på i livet. Mennesker svikter, men Gud holder ord. Han lover i Josva 1.5 at: "Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke."

Det første og beste

Offer i GT
Jeg leser i 3. Mosebok for tida - om brennoffer, måltidsoffer, grødeoffer, syndeoffer, skyldoffer og slikt. Nøyaktige instruksjoner som ble fulgt til punkt og prikke. Ofrene var til soning slik at jødene kunne få tilgivelse.

Offer i NT
Jesus har sonet våre synder en gang for alle, slik at alle som har tatt imot ham kan få tilgivelse! Men Gud er fremdeles Gud. Og vi kan få lov til å gi ham takkoffer, lovprisningsoffer og kjærlighetsoffer - FORDI HAN FORTJENER DET!

Kain & Abel
Kain ga Gud "det første og beste". Virker ikke som ha la så mye i det da han ofret. Abel ga Gud det FØRSTE og det BESTE. De skulle jo gi Gud førstegrøden av avlingen - altså det første de høstet. Og de skulle ofre lyteløse lam og bukker - altså de beste dyrene i flokken.

Vi kan gjøre det samme i dag. Det handler blant annet om prioritering.

Et konkret eksempel
I går tenkte jeg at jeg skulle bruke tid med Gud OG jeg hadde lyst til å ringe en venninne. Jeg tenkte jeg kunne ringe først, og bruke tid med Gud etterpå. Men denne gangen valgte jeg å snu på det. Fikk ikke tid til å ringe venninna mi. Det kan jeg gjøre en annen dag. Men hadde jeg prioritert motsatt (som jeg så veldig ofte har gjort), så ville jeg ikke fått brukt tid med Gud. Og hva er viktigere enn det?

Ikke gi Gud "det første og beste", men det FØRSTE og BESTE i ditt liv.

Statistisk sett...

100% av de spurte sliter med å forstå boka "Innføring i statistikk". (Er det så nøye å opplyse om at det empiriske materialet bygger på en utvalg bestående av 1 observasjonsenhet? Og denne foretrekker å være anonym.)

Jeg trenger ikke en statistisk årbok. Jeg trenger en statistisk ordbok!

Korrelasjonsplott, kurvilineær korrelasjon, kumulativt frekvenspolygen, produkt-moment-koeffisient og percentil. Inntil nylig trodde jeg at jeg kunne norsk. Nå har jeg funnet meg et par hundre nye gloser...

"Jo mer man vet, jo mer vet man at man ikke vet."

Forkynnelse som kommuniserer!

Jeg er så opptatt av forkynnelse og undervisning for tida.

For eksempel:
* Er det alltid slik at ”klar tanke” fører til ”klar kommunikasjon”?
* Hvor mye er personlige ferdigheter og hvor mye er ”salvelse” når en kristen forkynner når fram med sitt budskap?
* Kan alle bli dyktige til å kommunisere?
* Hvis en tilhører ”sovner” eller tenker på andre ting under forkynnelsen, er det mest tilhørerens eller talerens ansvar?
* Hvorfor er det slik at jeg går i dvalemodus når jeg hører noen forkynnere, mens andre kan holde på konsentrasjonen min i lange tider?
* Kan èn forkynner kommunisere slik at han/hun treffer alle – eller er det snakk om ”kjemi” mellom den som forkynner og noen av de som lytter?

Egil Svartdal er en av mine store forbilder når det gjelder å kommunisere. Fant ei side der han deler av sin erfaring som forkynner. Artikkelen heter "Isolasjon eller kommunikasjon". Anbefales! (PS! Bildet er hentet fra samme sted.)

Slow down