"La oss ikke lenger vente på å bli "elsket". 

La oss begynne å elske!

La oss ikke lenger lengte etter å "bli tatt hånd om".

La oss vise omsorg. 

La oss ikke ønske at noen skulle kaste seg ned og dø for oss. 

La oss legge ned våre liv for våre familier og våre venner, våre naboer og våre kolleger."

(Lee Ezell)

Råtne ord med sløyfe på?

Jeg har en gang pakket inn en råtten grønnsak og gitt i bursdagsgave. Seriøst! Jeg gjorde det imidlertid i god tro. Det var til ei venninne fra Kenya som savnet mat fra hjemlandet, og så hvorfor ikke dra til en spesialbutikk og kjøpe maismel og kasava? Problemet var bare at jeg ikke vet hvordan en god kasava skal se ut. Så den jeg kjøpte var altså ikke brukelig, desverre. Sånn kan det gå. Det er godt det er tanken som teller - i hvertfall i sånne tilfeller! 

Her kommer to oversettelser av Ef.4.29: 

"La ikke et eneste råttent ord komme over leppene.
Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs,
så det kan bli til velsignelse for dem som hører på."
(2005)

"Watch the way you talk.
Let nothing foul or dirty bone out of your mouth.
Say only what helps,
each word a gift."
(The Message)

Hva er inni "ordgavene" du gir til de rundt deg? 

Pæreformet pizza med firkantet ansikt!

Kikket i en sånn bok om sminke og kropp her om dagen. Joda, jeg har "pærefigur" og "firkantet ansikt". Greit å vite. Men hvis du ser for deg en grønn pære, og så limer på et firkantet tryne - vel, så håper jeg ikke det er MEG du ser for deg!

Det er vel sånn med modeller og forenklinger. Jeg synes det er interessant med DISC-tester og kjærlighetens fem språk og ulike skjemaer. Men om jeg er en SC - så er jeg likevel ulik alle andre SC`er i hele verden. Som den nå avdøde Rosalie Pedder sa t i sin undervisning: "You`re not a number. You`re a pizza." Med det mente hun at ingen av oss kan settes i en bås, karakteriseres og numereres etter mål og vekt og skoleflinkhet. Alle er vi utrolig sammensatte - som et selvkomponert pizzafyll. Litt av ditt, litt mer av datt.

Sannheten er jo at vi ikke er pizzaer heller...

Rejoice with trembling

Bildet er lånt fra denne sia.

Hører mye på en Matt Redman sang for tiden. Her er refrenget:

"And we rejoice with trembling in our hearts.
Bring You a song of reverence and love.
Jesus, how good, how great You are.
And we rejoice with trembling before Your throne.

Synes det er så fascinerende at Gud er hellig, allmektig og ren OG SAMTIDIG inviterer han oss til å komme nært, nært til ham. Det er vel som Aslan i Narnia. Han er ikke en tam løve. Løver er farlige. Men samtidig lar han (konge)barna komme og omfavne ham. (Henviser forøvrig til den herlige, lille løvefilmen jeg linket til tidligere.)

"Tjen Herren med ærefrykt og glede" Salme 2.11

Bruden og jeg

Her er min kjære venninne, Kerry - på hennes store, lykkelige dag!

Vi ble kjent i Sveits. Jeg besøkte henne i Nord-Irland, og hun kom deretter og besøkte meg i Norge. Jeg var i hennes bryllup i Nord-Irland, så da ligger det vel i kortene hva som er neste begivenhet... ;o)

Sjokoladefontenen!

I bryllupet var det altså sjokoladefontene. Sånn så det ut. Litt mørkt bilde, men fontenen står på toppen. Rundt var det jordbær, ananas, fudge og marshmellows - og disse tok man på pinner og holdt under fontenen (2-3 etasjer med rennende sjokolade). Er som en rennende sjokolade fondue. Nam, nam.

Overveldende gjestfrihet!

Jeg ble overveldet av gjestfriheten i Nord-Irland. Det ene stedet lå det 3 digre sjokolader og en mappe med dusjsåpe, skrubb og bodylotion på puten min. Neste sted jeg overnattet, så det ut som bildet ovenfor viser. (Jeg kunne jo ikke bo hos bruden hele tiden...) Vi er jo gjestfrie i Norge også, men jeg føler jeg har litt å gå på her. Jeg mener, jeg hadde jo med meg både tannbørste og dusjsåpe, jeg. Men man føler seg liksom så velkommen, så ønsket, så varmt tatt imot.

I Hebreerne 13.2 står det: "Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. " Vel, i Nord-Irland er de ihvertfall klar for englebesøk! :D

Søk ikke tillegget!

"Han som ikke sparte sin egen Sønn,
men gav ham for oss alle,
kan han gjøre noe annet enn å gi oss
alle ting sammen med ham?"
Rom.8.32

En far ville gitt bokstavelig talt ALT for å redde sønnen sin:
"Ta klokka mi. Ta bilen. Ta huset. Ta jobben. Ta mitt liv. Bare ikke ta sønnen min."

Gud har gitt oss sønnen sin. Skulle han så si: "Jesus kan du få, men en sykkel - nei der går grensen!" Sånn er det ikke. Når det er sagt, må jeg skynde meg å understreke at vi må ha rett fokus: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." Vi skal ikke søke tillegget, og så få Guds rike og hans rettferdighet på kjøpet. Fokuset må være Gud. Fokuset må være takknemlighet. Vi har allerede fått det beste - vi som har tatt imot frelsen. Hva mer kan vi egentlig ønske oss? Og likevel er det mer. For Gud gir og gir og gir og gir. Er det noen vi skulle være "evig takknemlig", er det virkelig vår kjære Gud og Herre!

Merkbar vennlighet

Et kjent vers: "La alle mennesker få merke at dere er vennlige." (Fil. 4.5a)

Veldig mange mennesker er vennlige. Men det er ikke alle du merker det på. Det går an å gå rundt helt anonym og skjule det minste spor av vennlighet. Du kan være vennlig på bunnen. Vennlig innerst inne. Du kan annse deg som et svært så vennlig menneske. Men hva er poenget, hvis ingen nyter godt av din vennlighet? Mennesker må få MERKE at du er vennlig. Hvordan? Vel, vi kjenner svarene. Et smil. Et hei. Veksle noen ord. Ta kontakt. Plukke opp noe som noen mister. Gi et kompliment. Gi respons. Feks kan man godt smile til bussjåføren, eller gi et kompliment til jenta i kassa på Rimi. La oss utøve merkbar vennlighet, folkens!

Til ettertanke

”Den enkelte har aldri med et andet menneske at gøre
uden at han holder noget av dets liv i sin hånd.”

Løgstrup

Feil omslag og feil tittel...

...men ellers bra. Jeg snakker om boka "Dypere bønneliv" som er skrevet av Sheila Pritchard. Hva er i veien med tittelen, sier du. Vel, det er bare det at coveret ikke er et slikt som tiltrekker de personene som ville like innholdet i boka. Jeg holder på å lese den for tredje gang.

Boka er praktisk. Konkret. Jeg synes det er befriende å se hvordan jeg kan be på forskjellige måter, og at det er greit at jeg foretrekker noen måter å gjøre det på framfor andre. Og jeg fikk en aha-opplevelse angående det å "be alltid". Tror faktisk det går an!

Dette må vel kunne kalles god reklame. Hehe. Boka kan bestilles her. Eller du kan låne den av meg.

Katteteologi...

Har sakset noe fra denne sida, og oversatt til norsk:

Cat n Dog Theology er en unik, lett-å-huske, humoristisk, bibeltro måte å kommunisere kristnes behov for å tenke igjennom sitt forhold til sin Herre (Gud) på. Ved å bruke en illustrasjon med katter og hunder - og hvordan hver av dem forholder seg til herren sin, utfordrer Cat n Dog Theology kristne til å se hvordan vi har tendens til å, på samme måten som en katt, bruke vår Herre først og fremst for å få det vi vil ha. Illustrasjonene peker på forskjellen mellom at "vi lever for Gud" og at "Gud lever for oss". Cat n Dog Theology vil hjelpe folk i din menighet til å bytte fra "meg-ologi" til "teologi". Cat n Dog Theology fokuserer på Guds herlighet som den fremste motivasjonen og hensikten med våre liv. Det utfordrer menigheten til å gjenkjenne MISJON som en av de beste måtene å spre/stråle ut Guds fantastiske ære og herlighet på!

Kattekommunikasjon...

Er hjemme hos foreldrene mine en tur, og satt og spiste frokost mens jeg så på frokostTV (God kombinasjon?!!). Da kom katten utenfor hagestua, så mot meg og løftet labben. (Aha! Den vil inn.) Jeg åpnet døra og etterhvert begynte den å gni seg mot både det ene og det andre. (Aha! Den vil ha kos.) Den fikk også mat (Det var vel derfor denne ville inn i utgangspunktet.) Jeg var inne på kontoret, da katten kom bort i døråpningen og slapp ut et lite mjau. (Aha! Den vil ut.) Først tenkte jeg: En katt kan jamme kommunisere klart og tydelig! Men så tenkte jeg at det jo ikke er så veldig toveis... Det går mest i "JEG VIL...", "JEG VIL..." "JEG VIL..."

Det er vel slik vi kommuniserer med Gud mange ganger...

Mitt konfirmantvers!

Da jeg ble konfirmert, leste ei dette verset til meg:

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå.
Jeg lar mitt øye hvile på deg, og gir deg råd."

Dette verset kommer jeg stadig tilbake til. Jeg valgte å ta master i pedagogikk, fordi jeg ville skrive masteroppgave om tweens. Jeg valgte "master i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse" fordi da slapp jeg å ta et kvalifiseringsår før jeg begynte på masterstudiet. Det hele kunne virke litt tilfeldig. Men... allerede nå har jeg begynt å oppdage hvor riktig det er at jeg tar akkurat dette sporet. Visste ikke hva jeg gikk til, men tror absolutt det jeg lærer nå vil være nyttig for min videre tjeneste. Jeg blir istandsatt til å planlegge på organisasjonsnivå, hvordan jeg kan gjennomføre gode forandringer i praksis. Gud leder!

Ny cd!

Må jo bare reklamere for cd`en til Pionerkirken, da. Masse flotte, nye lovsanger! Den er et samarbeid mellom lovsangere i Bergen og Haugesund - og min søster er sterkt involvert (har skrevet 3 av sangene)! Har spilt cd`en masse på spilleren min, og den går også ofte på repeat inni hodet. Det finnes absolutt verre ting "å ha på hjernen". ;o)

Her er en cd-omtale. Og cd`en "Tilbake" kan bestilles her.

Det største bildet er lånt fra denne sida.

Guds menighet...

...er jordens største under.

Dette er en sangstrofe. Og grunnen til at jeg siterer denne sangen, er at jeg er på menighetsjakt. I Bergen har man jo det privilegium at man kan velge og vrake. Jeg hadde bestemt meg for å besøke en del menigheter før jeg fattet min beslutning, og har til nå besøkt tre (i tillegg til et par bomturer). Masse flotte folk og oppbyggelig forkynnelse, altså. Men menigheten jeg besøkte i går ettermiddag tok kaka! Har aldri opplevd maken til mottakelse! Så kan rett og slett hende at jeg havner i Pionerkirken, men kan jo fortsette å besøke andre menigheter på formiddagene. Man kan jo like godt ta med seg både i pose og sekk! :o)