Guds parfyme?

Var på parfymejakt her en dag. Fikk psykisk og praktisk støtte av ei venninne. Føler meg nemlig ikke helt trygg på dette med søte og friske, tunge og lette, krydrete og blomstrete dufter. Mistenker dessuten luktesansen min for å ikke er av den kraftigste. Tror jeg "sniffet" mer enn jeg luktet. Og med jevne mellomrom stakk jeg nesa ned i en boks med kaffebønner som var satt i parfymeriet som et hjelpemiddel til å nøytralisere luktesansen. Etter å ha hendene fulle av disse små papirlappene, gikk jeg over til å prøve noen utvalgte parfymer på hånda. Min duft og parfymens duft må jo finne "kjemien". Resultat: Fikk kjøpt en god parfyme på flaske - og fikk med en stinkende hånd på kjøpet (av en parfyme som verken behaget meg eller andre)!

I Bibelen står det også om duft. Jeg leser i Mosebøkene for tida, og der går denne frasen ofte igjen: "en duft som behager Herren".

Vi kan også i dag bringe gode dufter til Herren. For eksempel ved vår tilbedelse gjennom ord og handling. I Joh.12 fortelles det om da Maria kom "med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften." Jesus satte pris på denne kostbare duften. Paulus hadde mottatt en gave fra Filipperne, og skrev: "Det var som en duft av et offer som Gud gjerne tar imot, og som er til hans behag." (Fil.4.18b)

Det er ikke godt når noen stinker parfyme. Men det er godt med den passelige duften, den gode angen av parfyme som er merkbar, men ikke påtrengende. Gud ønsker at vi "sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert et sted." (2.Kor.14a)

Vi kan dufte godt både for Gud og for mennesker. "For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt" (2. Kor. 2.14b).