Touch-metoden

Ikke et vondt ord om touch-metoden. Jeg er så takknemlig for at jeg som fjortis tok det fornuftige valget å velge "maskinskriving" som valgfag.

Jeg trenger ikke se på tastene, jeg kjenner når jeg har skrevet feil. Vanligvis... Men i dag bar det galt av sted. Det er noe med det å ha et galt utgangspunkt, altså. Da blir alt forskjøvet. Som her:

Etjmpgraåjers are mpt ,ere åassove pr meitraø recprders pf bejavopr pccirromg omdeåemdemtøu pf tje,: ratjer. tjos bejavopir os deeøu affected bu tje årpcess pf eacj øpplomg at eacj ptjer øpplomg at eacj åtjer-

Hva kan vi så få ut av dette? Det kan være lurt å stoppe opp iblant. Å løfte blikket. For hvis utgangspunktet er feil, blir alt feil. Hvilken grunnantakelse lever du utifra?