Mitt liv. Guds ære!

Leste noen nydelige vers i Bibelen i morges. Var to kapitler fra Job og to fra Galaterne som stod på planen i dag:

Job forteller i kapittel 29 vers 15, 16 og 24 at: "Øyne var jeg for de blinde og føtter for de halte.Jeg var som en far for de fattige og gransket saker for folk jeg ikke kjente. Var de motløse, smilte jeg til dem; strålte mitt ansikt, var ingen bedrøvet."

Og Paulus forteller i Galaterne 1 vers 24: "Og de lovpriste Gud på grunn av meg."

Er jo ikke så rart, når de opplevde at deres verste forfølger snudde 180 grader og ble deres fremste forkjemper. Men apropo application, tenk å kunne smile til den motløse, se for den blinde. Jeg har tidligere hørt oppfordringen om å leve slik at noen i kveld takker for at jeg er til - men hvor mye bedre er det ikke om jeg kan leve slik at noen i kveld lovpriser Gud på grunn av meg. Ære til deg, min himmelske Pappa!