Første mann til papirmølla...

Det er en psykisk påkjenning å rydde. For det første strømmer minnene på i den grad at det kan være på sin plass å snakke om oversvømmelse. For det andre er det alle avgjørelsene som må taes. I løpet av få sekunder skal jeg se på et ark eller en bok, og finne ut "Hva er dette?" for deretter å bestemme "Kaste eller beholde?" Det tar på å bestemme så mye på så kort tid. Men nå er det verste over. Skuffer og skap er tømt. Esker er endevendt. Ting er sortert. Og mange sekker er kastet. Heldigvis.