En lyseblå kylling i hønsegården...

I går ettermiddag følte jeg meg som en potetsekk. Like energisk som en seigmann. Men jeg ville holde mitt ord, så jeg ble med på aerobictrening likevel. Tenkte jeg skulle sjekke om det faktisk stemmer at man får (akutt) energi av å trene. Vi ankom treningssenteret, og fant etterhvert også ut hvordan vi kom inn i rett sal. Med ett var jeg omgitt av en hærskare av svartkledde kvinner. Selv hadde jeg riktignok både svart treningsbukse og svarte aerobicsko, men jeg hadde også en lyseblå t-skjorte med påskriften: "Sweet as Chigago Sugar" (Så sant, så sant...) Jeg lyste altså litt opp i "hønsegården", og ble ønsket spesielt velkommen av treneren, ei artig nord-norsk dame som veivet masse med armene og hadde noe jeg assosierte med indianer-rop hver gang vi skulle bytte bevegelse. En annen ting jeg observerte er at det ikke er mange blondiner i Norge. Vi er en minoritet, rett og slett.
Anyway, jeg hang godt med på aerobic`en, og kom ut av treningsstudiet som en sprettball. Tja, litt overdrevet det kanskje, men engerginivået var steget mange hakk, og jeg kunne dra hjem og feire med frukt og tv.

Så på en mandagskveld rakk jeg å være potetsekk, seigmann, blå kylling og sprettball. Livet er jammen variert! ;o)

PS! Bildet er lånt herfra.