Min kjære mormor

I dag er det 2 år siden min fantastiske mormor døde. Jeg fikk beskjeden om morgenen. Hadde akkurat spist frokost på en leir i Nord-Norge. Vi tok opp de eksistensielle spørsmålene på den leiren: "Hvor kommer vi fra? Hvorfor er vi her?" osv. Det som var veldig spesielt var at bare noen minutter etter at jeg fikk vite at hun var død, så skulle jeg undervise om temaet: "Hvor går vi hen?" - og midt i savnet var det så utrolig godt å vite at hun hadde (og har) det godt i himmelen. Jeg visste at hun heiet på meg, og hun var så glad for det jeg holdt på med. Ja, hun ville vært med på teamet mitt om hun kunne.

Vi møtes igjen, Omma.