Pust inn, pust ut...

Da vi tok vårt første åndedrag, fyltes lungene våre med luft. Så pustet vi lettet ut. Og siden fortsatte vi å puste inn, puste ut, puste inn, puste ut. Det er så naturlig at vi sjelden tenker over det.

På samme måte kan vi "puste inn" Guds nærvær. Det må jo være "åndedrag" i ordets riktigste betydning. ;o) Og når vi er i Hans nærhet, er det bare en naturlig konsekvens at lovsangen strømmer fra våre lepper. Slik skulle det bli mer og mer naturlig for oss å puste inn og puste ut - og leve livet sammen med Gud, slik vi alle ble skapt til å leve. Det virkelige Livet! :o)