Verdens høyeste...

Her er et bilde av meg ved siden av en statue av verdens høyeste mann. Med mine 177 centimeter er jeg høy - selv om jeg er veldig liten sammenlignet med verdens høyeste mann. (Deilig følelse egentlig: å føle seg liten.)

Jeg fant ut her om dagen, at jeg kanskje ubevisst tenker at "Hvis jeg ikke er best, er jeg ikke god." Hvis jeg ikke er mest kreativ er jeg ikke kreativ. Hvis jeg ikke er best i klassen, er jeg ikke god i fag.

Men om andre rundt meg er mer kreative enn meg, så tar ikke det bort min kreativitet. Jeg er flink til å skrive - selv om jeg ikke er redaktør i VG. Og jeg kan synge, selv om jeg ikke er en popstjerne. At andre er bedre i ting, gjør ikke meg dårligere.

Sammenligning slår feil ut uansett! For enten så kommer jeg ut best, og "ser ned på" den andre. Eller så kommer jeg ut dårligst, og føler meg "underlegen".

Nope, konklusjonen må være at alle må være seg selv, bruke gavene sine - og oppmuntre andre til å bruke sine! Ikke noen konkurranse, nei! La oss heie hverandre fram!

Dagens lille tale... hehe